En god venn sang denne sangen for meg i går, og jeg fikk lyst til å dele den med dere. Slenger med de få bildene jeg hadde av meg selv i hodeplagg, siden det er dårlig med royale nykker og dermed også hattebruk her i gården... Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær' je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.
Refr.: Sola skinn' på deg så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille.
Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.
Refr.: Sola skinn' på deg...
Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,
je sug på tørre skorper og kæille det for mat.
Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får.
Refr.: Sola skinn' på deg...
Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,
je ser 'a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.
Refr.: Sola skinn' på deg...
Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,
da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.
Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,
Refr.: -og sola skinn på meg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar